I siktet
"I siktet" er stedet hvor du finner material og artikler relatert til skyting.
Harald Stenvaag og mentale konkurranseforberedelser.
Av Harald Stenvaag og Anne Grethe Jeppesen
Som nybegynner i internasjonal skyting var jeg mye opptatt av teknikk og taktikk. Som ”voksen idrettsutøver” har jeg i tillegg til teknikk og taktikk, lært at uten grundige mentale forberedelse nytter det andre lite. Det betyr at jeg forbereder meg mentalt til mesterskap måneder og år i forveien. Den innsikt er et resultat av 30 års erfaring som internasjonal skyttere og etter å ha tatt 67 internasjonale medaljer i EM, VM og OL.
I dag har jeg mine ritualer og min arbeidsmåte for å kunne prestere best mulig. De konkurransene som har fungert bra , inspirerer meg videre og de minner meg på hva jeg ønsker å få til/oppleve i neste konkurranser. Jeg er opptatt av flyt, av ”å miste begrep om tid og sted”, kunne prestere fritt uten å bli stoppet av egne negative tanker. Denne tilstanden tilstreber jeg å få til i hver ny stor int. konkurranse. De gangene jeg har fått dette til, har jeg vunnet eller tatt medalje.
Jeg husker fra OL i Sydney i 2000. Jeg var rangert blant de 10 beste i verden, men hadde ikke tidligere i sesongen tatt medaljer i world cup, selv om jeg var i flere finaler. Treningsresultatene mine var imidlertid mye høyere enn sesongen før, og jeg kjente at jeg holdt rolig og at det så utrolig bra ut i siktet. Jeg følte meg rolig i kroppen, godt trent teknisk, fysisk og ikke minst mentalt. Ja, jeg kjente meg sterk nok mentalt til å stå opp imot det presset jeg viste ville komme på konkurransedagen.
Forberedelsesdagene var mange og akklimatiseringstiden lang. Jeg fikk mye mer tid til ettertanke og ro enn på mindre konkurranser. Snakket daglig med de hjemme. Trente lett. Var teknisk god på trening. Konkurransene nærmet seg. På banen spilte de gjentatte ganger en vakker sang som jeg ikke kunne glemme. Hovedstrofen var ”wings on the water”. Jeg gjorde teksten til min tekst, fikk assosiasjoner til ro, trygghet, vakker natur, havet som rolig beveget seg mot stranden, mine trygge omgivelser….Sangen slapp meg ikke, men jeg brukte den for å holde fokus. Føle meg trygg, fremkalle triggerne, ”dette klarer du Harald”, ingen skal ta meg igjen, ett og ett skudd, avspent…. Triggerne mine ble så tydelige og så lette si. Jeg kjente musikken i kroppen og så bildet av naturen og havet. Siste treningsdagen fungerte hode og kropp fantastisk. Jeg skjøt utrolig og det skremte meg ikke. Jeg snakket til meg selv og sa ”dette kan du Harald”.
Da konkurransen kom var jeg i dette modus. Jeg vet jeg skjøt over evne den dagen. Det var som en febertilstand , jeg var uorvervinnelig og hadde en flyt jeg knapt hadde opplevd i mesterskap før. Ingenting kan stoppe meg eller bedre sagt ”jeg kan ikke stoppe meg selv”, ett skudd til, avspenning, ro, ”dette kan du Harald”! Ordene i ”wings on the water”, ble i tillegg til “no one is going to catch me, no one is getting closer…”
Jeg jobbet med gjennom hele matchen og viste det ville holde til finale. Jeg kjente det da jeg skjøt siste skuddet i hovedkonkurransen, det var ikke så mye som kunne vært gjordt bedre. Ringte hjem i pausen. Ville dele gleden og erfaringen. Slo i hjel en time med praktiske oppgaver før finalen. Hørte på musikken. Fokuserte på nytt. Målet i finalen var å være i min verden og gjøre min jobb. Isolere meg. La de andre holde på med sitt. Finalen begynte. Det var stappfullt med folk og tett i tett med kamera. Helt ulikt alle andre matcher enn OL-matchene. Begynte ok, datt ut på 6. skuddet og skjøt et dårlig skudd. Er løpet kjørt tenkte jeg i noen sekunder? Så mot taket …hørte lyden av kameraene …Jeg gir meg aldri…den egenskapen er godt utviklet hos meg. Merket at skytteren ved min side også arbeidet tungt og fikk et dårlig skudd. ”Det er mer igjen, Harald, ikke gi deg”…. 4 skudd igjen. Ett og ett skudd på kommando. Jeg vet ikke hvor kroppen min var. Jeg presset meg mentalt til det ytterste for å holde fokus, gjenta triggerne, fremkalle bilde av natur.. og hørte musikken i hodet…wings on the water, no ones gonna catch me ….. helt til det hele var over.
Jeg gjorde teksten til min og opplevde at den gav meg styrke og ro til å prestere maksimalt av det jeg var god for .
Noen ganger er bronse helt ok! Jeg vant over meg selv mange ganger i løpet av den konkurransen og det var det viktigste.
Tekst; Wings on the water.
Fra Olympic Record
Sydney 2000.
Sangen er skrevet spesielt for Susie O`Neill and the Australian Olympic Swimming Team.
The pool is cold and clear
I swim alone without a care
The water is my second home
She surrounds me
Heart and faith is what I need
But if you cut me I will bleed
Hold me up and I will be stronger again
No-one`s gonna catch her
No-one`s getting closer
Wings on the water
Trip me up and I will fall
But my spirit will endure
I`ll be helped by another again
Steal the distance (rep)
Wings on the water
Hold us together
Waves crashing over the edge
No-one`s gonna catch her
No-one`s getting closer
Steal the distance (rep)
Wings on the water
Hold us together
Waves crashing over the edge
No-one`s gonna catch her
No-one`s gonna match her
Steal the distance.
Trenerkurs
Anne Grethe Jeppesen fremfører sin A-lisens oppgave som første norske trener på Internasjonalt trenerkurs i Finland Januar 2004.Den internasjonale kursstigen går fra C-lisens (lavest) til A-lisens som er høyeste nivå.
Artikkel;
Det finnes et stort potentiale, men…
I midten av juni 2002 reiste undertegnede til Sveits for å se den sveisiske landslagstreneren (gevær 300m, 50 m og10 meter) i aksjon. Dessuten for å få en samtalepartner og en rådgiver når det gjaldt trening på skytesimulator.
Likheten mellom Norge og Sveis er stor når det gjelder nasjonal/internasjonal skyting. Du finner den samme interessen for de nasjonale 300 meter øvelsene i begge land. I 2001 gikk sveitserne til det skrittet å ansette Anton Belak (40) fra Slovenia som leder for landslagssatsingen sin. Han etterfølger russeren Kyrill Ivanov. Belak har et godt renomme og en merittliste som trener som er uhorvelig lang. Skal man lære og skal det diskuteres skyting så hvorfor ikke med den beste, når man får anledning til det?!
Les artikkel
Anton Belak's thoughts on rifle shooting
These articles are dedicated to young shooters and coaches, because they are able to start learning from my experience without facing problems that arise from their own opinions.
Les artikkel 1
Les artikkel 2
